Reklameanalyse

Reklamen handler om Möllers Tran. Den er hentet fra norskboka «Tett på». Den er rettet mot foreldre om at de burde gi barna sine tran for at de skal få en «god start på livet», som de sier.

Avsenderen er Möllers Tran.

Reklamen består av et lite barn med en skje i munnen. Det skal forestille et barn som tar Tran. Det en Tranflaske med i reklamen. Det er veldig mye skrift i reklamen. Det kan være ganske overveldende for enkelte med så mye tekst. Det er med et slagord, «En god start i livet begynner med en skje tran!»

Det største blikkfanget i reklamen er jenta med skjeen i munnen. Hun har på seg en rosa genser, blondt hår, og har veldig tydelige blå øyne. Det fanger blikket ditt ved at det tar stor plass i reklamen og at det er farger og detaljer som appellerer. Med at det er et lite barn med en «skje med tran» i munnen, så prøve de å få det til å virke mest mulig som at barn liker tran.

Reklamen bruker også et plussord i overskriften. «En god start i livet begynner med en skje tran». Det får deg til å ville ta tran eller gi tran til barna dine fordi det forteller deg at om du tar tran, så får du en god start på livet.

Det blir også brukt en del «lovord» for at det skal være overbevisende. Det står «Möller’s Tran er tilpasset norske forhold og gir en rekke helsefordeler». Da prøver de å overbevise deg om at om du tar tran så bygger du opp og opprettholder en god helse. De prøver også å overbevise deg om at du burde ta tran for å holde deg bedre i norske forhold, ettersom at de har skrevet at Tran er tilpasset norske forhold. De har skrevet mye om produktet de vil formidle frem til deg.

De låner autoritet ved å legge inn i bunnen av reklamen et sitat fra Anna Oppedal Tokheim som er Möller’s ernæringsfysiolog. Der skriver de om at Möller’s ikke tar noen snarveier med tanke på kvaliteten av produktet sitt. Det får det til å virke som om det er det beste av sitt slag. De skriver også om at Tran lages av arktisk torsk fra Lofoten og Vesterålen. Ettersom at de skriver at produktet er laget av norsk fisk og det er blitt produsert frem i Norge, så får det deg til å ville kjøpe det nemlig fordi det er norsk. Det står også en del om de forskjellige sunne stoffene som er i tranen. De skriver også «… vi jobber kontinuerlig for å gi deg og din familie det aller beste for helsen». De prøver da å få deg til å tro dette er det aller beste for din og din families helse. Nederst i reklamen er det også skrevet at Möller’s Tran er både prisbelønnet og sertifisert.

Et kort sammendrag av reklamen er at det er en relativt bra reklame med et godt slagord (med plussord), et bilde som fanger oppmerksomheten din, teksten som er skrevet prøver å overbevise deg til å kjøpe produktet og det låner autoritet fra en ernæringsfysiolog.

Jeg synes det er litt for mye tekst til at jeg skal orke å ta tid til å lese gjennom alt som står der. Jeg tenker også at det er ting i teksten som jeg ikke kommer til å forstå noen som helst av. Jeg liker veldig godt både bildet av det lille barnet med skjeen i munnen, og bildet av tranflaska.

Sigøynere

Sigøynere er en bred samlebetegnelse på flere beslektede, historisk omvandrende folk i Europa, som stammer fra det nordlige India, særlig Rajasthan.[1] Betegnelsen (Țigani, Zigani, tysk: Zigeuner) har en ukjent betydning og ble tillagt disse omvandrende folkeslagene av andre europeiske folkeslag. De folkegruppene som kalles sigøynere består av flere ulike språklige kulturer som betegnes som blant annet romá (i entall hankjønn rom eller hunkjønn romni; upresist og ugrammatisk også kalt «romfolk» eller enda mer misvisende «romfolket» i noen norske medier), sinti, manoush, romanichal eller kalé. Noen av disse begrepene brukes om ulike grupper i ulike land, og mange grupper av sigøynere mener at andre sigøynergrupper ikke er (ekte) sigøynere. Dette har gitt opphav til mye forvirring knyttet til disse begrepene, fordi de brukes svært ulikt. I noen land har begrepet sigøyner eller lignende begreper som det franske tsigane eller det engelske gypsy (som betyr «egypter» og har en annen opprinnelse enn det norske ordet) blitt kritisert av enkelte. Andre sigøynere forsvarer disse begrepene som samlebegreper for en sammensatt gruppe av beslektede folkeslag, og motsetter seg forsøk på å innføre andre begreper. I Norge foretrekker de fleste sigøynere at gruppen omtales med samlebegrepet sigøynere,[2][3] mens romá først og fremst brukes av sigøynere fra Øst-Europa.[4] De fleste sigøynere snakker det språket som i Norge blir kalt romanés, et språk som ligger nært moderne indiske språk som hindi og urdu. Sigøynernes kultur har i mange hundre år øvet påvirkning på europeisk kultur, ikke minst sigøynermusikken, som har inspirert flere musikkformer. Grupper som Gipsy Kings og Hot Club de Norvege er uttrykk for, eller inspirert av, en levende musikktradisjon som finner nye former. I norsk sammenheng har det, særlig etter rundt 1900, blitt skilt mellom tatere (også kalt romanifolk eller reisende) og sigøynere. Disse gruppene har felles opphav fra India og tradisjonelt en lignende kultur og levevis, men taterne kom til Norge tidligere, fra 1500-tallet, og er derfor i større grad assimilert. Begrepet sigøynere brukes på norsk særlig om folkegrupper som frem til 1800-tallet overveiende var bosatt i Øst-Europa. Internasjonalt finnes ikke et slikt skille, og avgrensningen har i nyere tid blitt problematisert. I Sverige regnes disse offisielt som en og samme gruppe.